Vedlagt ligger link til mine kommentarer, som er en del av den tredje oppgaven i faget: Norsk 2.0 Nye perspektiver på norskdidaktikk.
Kommentar til Literacy- innlegget hos Lisbeth:
https://lofotvott.blogspot.com/2019/02/a-skrive-er-tenke-dette-er-i-og-for-seg.html?showComment=1551637049311#c879620992773613106
Kommentar til innlegget digitale verktøy og sosiale medier hos Bjørn Harald Iversen:
https://norskognyetankeromundervisning.blogspot.com/2019/02/darlig-samvittighet-overfor-petter-na.html?showComment=1551637900065#c3404120565648769087
Kommentar til innlegget digitale verktøy og sosiale medier hos Signy Kvande:
https://nyeperspektiver.blogspot.com/2019/02/var-digitale-hverdag.html?showComment=1551638588471#c7903484202407276401
søndag 3. mars 2019
lørdag 23. februar 2019
Digitale verktøy i klasserommet.
Digitale verktøy i klasserommet- positivt eller negativt.
Jeg har tre barn i grunnskolen, og her vi bor, får alle barn utdelt en ipad i 1. klasse. Denne ipaden følger barna opp til 7. trinn. Mange barn klarer å manøvrere seg fram på en ipad lenge før de begynner i 1.klasse, og opplæring på et digitalt verktøy som en ipad, er ingen problem for en 6 åring. Med en ipad i hånden er fokuset på plass, det fenger og det blir ofte brukt apper som gir belønning umiddelbart, så det er klart dette er med på å øke motivasjonen. Men hva med skriveopplæringen, klarer alle elevene å utvikle en funksjonell håndskrift når digitale verktøy dominerer store deler av undervisningen? Et kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn, sier at eleven skal kunne- skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur- (www.udir.no) Her er håndskrift og tastatur likestilte. Jeg kunne tenkt meg å høre hvilke erfaringer lærere, som har begynneropplæring på småtrinnet, har gjort seg, med digitale verktøy som ipad.
Da internett gjorde sitt inntog i de fleste hjem hadde vi det vi kaller web.1.0, hjemmesidene var statiske og vi var forbrukere av internett. I dag gjør teknologien at vi kan samarbeide, lære, dele og organisere oss på andre måter enn før, vi har gått fra å være forbrukere til å bli medprodusenter på internett, dette kalles web.2.0. Det meste er tilgjengelig på nettet i dag. Dette har også bidratt til å endre måter vi gjør ting på. Vi slår sjelden opp i telefonkatalog, leksikon og kokebok, vi finner det vi trenger på nettet. Sosiale medier har også endret hvordan vi ser på det å ha venner, mange får dekket sitt behov for venner, og måten vi har kontakt med venner på, gjennom sosiale medier. (Hagelia, 2017,s 14-15.) Et annet eksempel fra mitt eget hjem, er hvordan barna ser på tv. De ser sjelden på barne-tv, det blir for kjedelig, de får ikke velge selv. På nettet ligger NRK super, der kan barna velge og vrake i alt av det som går på barne-tv, og de slipper at andre velger for seg.
Når jeg først er inne på digitale verktøy for barn, så vil jeg også nevne en artikkel fra https://utdanningsforskning.no/: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/ Denne artikkelen handler om barns evne til å overføre det de lærer gjennom skjermen til det virkelige liv. Den forteller at det som læres gjennom skjermen er 2D, det kan ikke tas på, luktes på og formes. Derfor er leken så viktig, slik at erfaringen kan læres gjennom 3D. Ut å kjenn på snøen, jorda, bak bolledeig. Dette mener jeg også er viktig i den videregående opplæringen. Instruksjonsvideoer og PowerPoint forelesning er vel og bra i en opplæring, men praktisk gjennomføring huskes, flere deler av hjernen aktiveres.
Med kunnskapsløftet kom grunnleggende ferdigheter i alle fag, digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene. Ferdighetene elevene skal lære er å bruke og forstå, de skal finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft. (Udir.no) Det er mange ferdighetsområder elever i opplæring skal lære seg, og vi som lærere skal undervise i. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som skal læres i alle fag på lik linje med lesing, skriving og regning. På samme måte finner vi kompetansemål som omhandler digitale ferdigheter i de fleste fag. Det blir da vår oppgave som lærere å implementere de digitale verktøyene i opplæringen, slik at vi fyller kompetansemålene men også være bevisste på at det ikke går ut over den erfaringsbaserte opplæringen.
Sosiale medier er en stor del av hverdagen til dagens ungdom. På 2000- tallet gikk internett gradvis over fra å være enveis informasjonskanal til å bli et sted der alle kunne delta og kommunisere. Ungdommen som i dag går på ungdomsskole og videregående opplæring har vokst opp med sosiale medier der de kan delta og kommunisere og være medprodusenter gjennom internett. Derfor kan det være nyttig å implementer bruk av sosiale medier i norskopplæringen. Ved for eksempel å gjennomføre ulike skriveoppgaver ved hjelp av sms, chat, twitter, e-post eller blogg blir skriveprosessen autentisk, man vet hvem man skriver til og hvorfor man skriver, en trenger ikke fingere mottakere. En har uante muligheter ved å bruke digitale verktøy og sosiale medier i norskundervisningen, fordelen er at ungdom identifiserer seg med dette, det er hverdagen deres. Og på denne måten kan norskundervisningen gjøres mer aktuell. (Iversen og Otnes, 2016 s.94-95)
Digitale ferdigheter i klasserommet er et stort tema, og jeg har nå bare vært innom litt. Jeg har selv liten erfaring i bruk av digitale verktøy og sosiale medier i norskfaget. Men håper at jeg underveis kan lære og gjøre egne erfaringer. Jeg ser at med mine erfaringer kan synet mitt bli litt snevert. Jeg er bekymret for at ipad i grunnskolen går ut over den funksjonelle håndskriften og den viktige erfaringsbaserte leken. Jeg ser at dagens ungdom har vokst opp med digitale verktøy og sosiale medier og at vi som lærere kan ta i bruk dette for å gjøre undervisningen i norsk mer aktuell og interessant for ungdommen. Jeg er også skeptisk til alle forstyrrelser som dukker opp, mens en jobber på med digitale verktøy, reklame, annonser osv, det er lett å bli distrahert. Men digitale verktøy er en stor del av hverdagen til ungdom og for at undervisningen skal bli relevant, er det viktig å ta det inn som en naturlig del av undervisningen, men de fordeler og ulemper det har med seg.
Kilder:
Hagelia, M. Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. 2017. Cappelen Damm Akademisk
Iversen, H og Otnes, H. Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. 2016. Universitetsforlaget
Utdanningsdirektoratet. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. (09.03.2016) Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/
Utdanningsdirektoratet. Læreplan i Norsk ( NOR 1- 05) Kompetansemål etter 2.årstrinn. (u.å) Hentet fra : https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-2.-arstrinn
Utdanningsforskning.no. Schilihab, T. ( 09.01.2018) Svært for børn at oversætte fra skærm til virkelighed. Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/
Da internett gjorde sitt inntog i de fleste hjem hadde vi det vi kaller web.1.0, hjemmesidene var statiske og vi var forbrukere av internett. I dag gjør teknologien at vi kan samarbeide, lære, dele og organisere oss på andre måter enn før, vi har gått fra å være forbrukere til å bli medprodusenter på internett, dette kalles web.2.0. Det meste er tilgjengelig på nettet i dag. Dette har også bidratt til å endre måter vi gjør ting på. Vi slår sjelden opp i telefonkatalog, leksikon og kokebok, vi finner det vi trenger på nettet. Sosiale medier har også endret hvordan vi ser på det å ha venner, mange får dekket sitt behov for venner, og måten vi har kontakt med venner på, gjennom sosiale medier. (Hagelia, 2017,s 14-15.) Et annet eksempel fra mitt eget hjem, er hvordan barna ser på tv. De ser sjelden på barne-tv, det blir for kjedelig, de får ikke velge selv. På nettet ligger NRK super, der kan barna velge og vrake i alt av det som går på barne-tv, og de slipper at andre velger for seg.
Når jeg først er inne på digitale verktøy for barn, så vil jeg også nevne en artikkel fra https://utdanningsforskning.no/: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/ Denne artikkelen handler om barns evne til å overføre det de lærer gjennom skjermen til det virkelige liv. Den forteller at det som læres gjennom skjermen er 2D, det kan ikke tas på, luktes på og formes. Derfor er leken så viktig, slik at erfaringen kan læres gjennom 3D. Ut å kjenn på snøen, jorda, bak bolledeig. Dette mener jeg også er viktig i den videregående opplæringen. Instruksjonsvideoer og PowerPoint forelesning er vel og bra i en opplæring, men praktisk gjennomføring huskes, flere deler av hjernen aktiveres.
Med kunnskapsløftet kom grunnleggende ferdigheter i alle fag, digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene. Ferdighetene elevene skal lære er å bruke og forstå, de skal finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft. (Udir.no) Det er mange ferdighetsområder elever i opplæring skal lære seg, og vi som lærere skal undervise i. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som skal læres i alle fag på lik linje med lesing, skriving og regning. På samme måte finner vi kompetansemål som omhandler digitale ferdigheter i de fleste fag. Det blir da vår oppgave som lærere å implementere de digitale verktøyene i opplæringen, slik at vi fyller kompetansemålene men også være bevisste på at det ikke går ut over den erfaringsbaserte opplæringen.
Sosiale medier er en stor del av hverdagen til dagens ungdom. På 2000- tallet gikk internett gradvis over fra å være enveis informasjonskanal til å bli et sted der alle kunne delta og kommunisere. Ungdommen som i dag går på ungdomsskole og videregående opplæring har vokst opp med sosiale medier der de kan delta og kommunisere og være medprodusenter gjennom internett. Derfor kan det være nyttig å implementer bruk av sosiale medier i norskopplæringen. Ved for eksempel å gjennomføre ulike skriveoppgaver ved hjelp av sms, chat, twitter, e-post eller blogg blir skriveprosessen autentisk, man vet hvem man skriver til og hvorfor man skriver, en trenger ikke fingere mottakere. En har uante muligheter ved å bruke digitale verktøy og sosiale medier i norskundervisningen, fordelen er at ungdom identifiserer seg med dette, det er hverdagen deres. Og på denne måten kan norskundervisningen gjøres mer aktuell. (Iversen og Otnes, 2016 s.94-95)
Digitale ferdigheter i klasserommet er et stort tema, og jeg har nå bare vært innom litt. Jeg har selv liten erfaring i bruk av digitale verktøy og sosiale medier i norskfaget. Men håper at jeg underveis kan lære og gjøre egne erfaringer. Jeg ser at med mine erfaringer kan synet mitt bli litt snevert. Jeg er bekymret for at ipad i grunnskolen går ut over den funksjonelle håndskriften og den viktige erfaringsbaserte leken. Jeg ser at dagens ungdom har vokst opp med digitale verktøy og sosiale medier og at vi som lærere kan ta i bruk dette for å gjøre undervisningen i norsk mer aktuell og interessant for ungdommen. Jeg er også skeptisk til alle forstyrrelser som dukker opp, mens en jobber på med digitale verktøy, reklame, annonser osv, det er lett å bli distrahert. Men digitale verktøy er en stor del av hverdagen til ungdom og for at undervisningen skal bli relevant, er det viktig å ta det inn som en naturlig del av undervisningen, men de fordeler og ulemper det har med seg.
Kilder:
Hagelia, M. Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. 2017. Cappelen Damm Akademisk
Iversen, H og Otnes, H. Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. 2016. Universitetsforlaget
Utdanningsdirektoratet. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. (09.03.2016) Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/
Utdanningsdirektoratet. Læreplan i Norsk ( NOR 1- 05) Kompetansemål etter 2.årstrinn. (u.å) Hentet fra : https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-2.-arstrinn
Utdanningsforskning.no. Schilihab, T. ( 09.01.2018) Svært for børn at oversætte fra skærm til virkelighed. Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/
lørdag 9. februar 2019
Literacy - hva er det og hva har det å si for de som har norsk som andrespråk?
Literacy
-
hva er det og hva har det å si for de som har norsk som andrespråk?
Literacy
er et begrep, vi hører i mange sammenhenger, som i politiske styringsdokumenter,
forskning og i pedagogisk litteratur for lærere. (Fjørtoft, 2014,s.71) Vi hører
også begrepet literacy brukt i tilknytning til flere fagområder, helse
literacy, digital literacy, media literacy og kulturell literacy er eksempel på
dette. Men hva er literacy?
Språkrådet
skriver på sin nettside https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
at vi har flere norske ord som kan brukes i stedet for det engelske begrepet
literacy. Ord de nevner er skriftkultur,
skriftkunne og tekstkompetanse, de skriver også at det er lov å bruke den
fornorska varianten litterasitet. Men dette er forsøk på å oversette et engelsk
begrep, som det er vanskelig å oversette til norsk, da begrepet ikke bare
handler om lese- og skriveferdigheter.
Det handler også om å forstå og tolke, det handler om å uttrykke seg, om
å kommunisere og orientere seg slik at man kan delta i samfunnet.
Unesco
definerer literacy slik: Literacy is the
ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute,
using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy
involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their
goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in
their community and society. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
I
boka «Norskdidaktikk» av Henning
Fjørtoft, 2014, blir begrepet literacy forklart ut fra at det viser til en bred
kompetanse der personen kan tolke, forstå, vurdere og nyttiggjøre seg et stort
register av betydningsbærende ressurser i en sosial og kulturell kontekst. (Fjørtoft,
2014, s.71) Når jeg leser forklaringen på begrepet literacy, som vi finner hos
språkrådet og i boka til Fjørtoft forstår jeg at forsøkene på å oversette
begrepet med lese- og skrivekyndighet, grunnleggende ferdigheter ikke er
dekkende, begrepet handler om noe mer. Og det fornorska ordet litterasitet
klinger ikke godt, så da mener jeg det er bedre å bruke det engelske begrepet
literacy.
Literacy og de som har norsk som
andrespråk
Da
har jeg forstått at literacy ikke bare handler om lese- og skrivekyndighet, det
handler også om å forstå og tolke, om å uttrykke seg om å kommunisere seg og
orientere seg slik at en kan delta i samfunnet. Det som jeg synes er interessant
er hvilken betydning literacy har for de som har norsk som andrespråk. I dagens
skole har vi en økende mengde med elever med minoritetsbakgrunn. Disse har ofte
en annen kulturell bakgrunn enn barn og ungdom vokst opp i Norge. Og når vi
lærer nye ting, bruker vi vår kulturelle bakgrunn for å forstå nye tinger, vi
setter nye ting i en kontekst for å forstå.
Jeg har snakket med lærere i voksenopplæringen,
der skal de undervise 3 års ungdomsskole pensum på 2 år, for elever med
minoritetsbakgrunn. Det som slår meg er at mange forteller at de føler at de
skal presse to års grunnskolepensum på elever, som har veldig svake
norskkunnskaper. Hvilket utbytte har elevene av opplæringen? Forstår de hva de
lærer, kan de sette det nye de lærer i en sammenheng? Klarer disse elevene å forstå og tolke? Eller er mye av det de lærer bare en jungel av nye ord, uten tid til å tolke og forstå, og sette det nye de har lært i en sammenheng.
Jeg
fant en masteroppgave om litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst, som
handler om hvordan voksne minoritetspråklige i norskopplæring opplever å kunne
bruke sitt eget morsmål i lese- og skriveopplæringen. Den konkluderer med at
bruk av morsmål i opplæringen kan ha noe å si, men at det ikke kan sees
isolert, bakgrunn og framtidsplaner har også noe å si for elevenes norskopplæring.
Men den konkluderer også med at det bør skje en endring i norskopplæringen i
forhold til bruk av morsmål. Dette synes jeg er interessant lesing, da jeg til
daglig er i kontakt med elever som har norsk som andrespråk, som er i et
videregående løp. Her er en link til masteroppgaven hvis flere synes dette er interessant.
Hva når elever med norsk som andrespråk er ferdige med grunnskolen og er kommet i et videregående løp? De trenger ikke stå på eksamen fra grunnskolen, men kommer inn på et videregående løp, med de kompetansemålene som kreves der. Har de utbytte av de årene de er på videregående? Eller burde det vært tenkt annerledes her og. Burde disse elevene fått flere år med norskopplæring?
Dette er satt på spissen, og jeg har lite erfaring med elever med norsk som andre språk, men de er på skolen jeg arbeider på. Og dette er noe som interesser meg. Jeg regner med det er mange rundt om kring, som sitter med mye erfaring rundt dette temaet som kunne opplyst meg.
Litteraturliste:
Fjørtoft,
Henning, Norskdidaktikk, 2014.
Fagbokforlaget
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194104/Isaksen.pdf?sequence=1
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
mandag 21. januar 2019
Presentasjon
Hei!
Jeg er Rannveig, ergoterapeut og yrkesfaglærer. For 7 år siden tok jeg og min familie et valg om å flytte, fra by til bygd. For min del innebar dette en dreining i yrkesutøvelse.
Jeg startet som spesialpedagog ved en privat skole, behovet og interessen for kompetanseheving ble vekket, og jeg tok 30 stp. med spesialpedagogikk. Etter noen år begynte jeg som miljøterapeut ved en videregående skole, og der er jeg fortsatt. Interessen for læreryrket økte og arbeid med ungdom gav mersmak, derfor fullførte jeg PPU-Y våren 2018.
Høsten 2018 startet jeg på årsenhet i "Nordisk språk og litteratur", og dette vårsemesteret er emnet " Nye perspektiver på norskdidaktikk." Bakgrunnen for studiet i Nordisk, er et ønske om å utvide fagkompetansen min som lærer. Jeg håper at jeg, som lærer i framtiden, kan knytte programfag og fellesfag tettere sammen, slik at yrkesfagelever ser relevansen og nytten norskfaget har for sitt studie og yrkesvalg.
Jeg gleder meg til å lære om hvordan jeg kan bruke den digitale hverdag, i norskundervisningen. Og hvordan jeg kan bruke det, for å motivere til læring og interesse for faget.
Jeg er Rannveig, ergoterapeut og yrkesfaglærer. For 7 år siden tok jeg og min familie et valg om å flytte, fra by til bygd. For min del innebar dette en dreining i yrkesutøvelse.
Jeg startet som spesialpedagog ved en privat skole, behovet og interessen for kompetanseheving ble vekket, og jeg tok 30 stp. med spesialpedagogikk. Etter noen år begynte jeg som miljøterapeut ved en videregående skole, og der er jeg fortsatt. Interessen for læreryrket økte og arbeid med ungdom gav mersmak, derfor fullførte jeg PPU-Y våren 2018.
Høsten 2018 startet jeg på årsenhet i "Nordisk språk og litteratur", og dette vårsemesteret er emnet " Nye perspektiver på norskdidaktikk." Bakgrunnen for studiet i Nordisk, er et ønske om å utvide fagkompetansen min som lærer. Jeg håper at jeg, som lærer i framtiden, kan knytte programfag og fellesfag tettere sammen, slik at yrkesfagelever ser relevansen og nytten norskfaget har for sitt studie og yrkesvalg.
Jeg gleder meg til å lære om hvordan jeg kan bruke den digitale hverdag, i norskundervisningen. Og hvordan jeg kan bruke det, for å motivere til læring og interesse for faget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)