Digitale verktøy i klasserommet- positivt eller negativt.
Jeg har tre barn i grunnskolen, og her vi bor, får alle barn utdelt en ipad i 1. klasse. Denne ipaden følger barna opp til 7. trinn. Mange barn klarer å manøvrere seg fram på en ipad lenge før de begynner i 1.klasse, og opplæring på et digitalt verktøy som en ipad, er ingen problem for en 6 åring. Med en ipad i hånden er fokuset på plass, det fenger og det blir ofte brukt apper som gir belønning umiddelbart, så det er klart dette er med på å øke motivasjonen. Men hva med skriveopplæringen, klarer alle elevene å utvikle en funksjonell håndskrift når digitale verktøy dominerer store deler av undervisningen? Et kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn, sier at eleven skal kunne- skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur- (www.udir.no) Her er håndskrift og tastatur likestilte. Jeg kunne tenkt meg å høre hvilke erfaringer lærere, som har begynneropplæring på småtrinnet, har gjort seg, med digitale verktøy som ipad.
Da internett gjorde sitt inntog i de fleste hjem hadde vi det vi kaller web.1.0, hjemmesidene var statiske og vi var forbrukere av internett. I dag gjør teknologien at vi kan samarbeide, lære, dele og organisere oss på andre måter enn før, vi har gått fra å være forbrukere til å bli medprodusenter på internett, dette kalles web.2.0. Det meste er tilgjengelig på nettet i dag. Dette har også bidratt til å endre måter vi gjør ting på. Vi slår sjelden opp i telefonkatalog, leksikon og kokebok, vi finner det vi trenger på nettet. Sosiale medier har også endret hvordan vi ser på det å ha venner, mange får dekket sitt behov for venner, og måten vi har kontakt med venner på, gjennom sosiale medier. (Hagelia, 2017,s 14-15.) Et annet eksempel fra mitt eget hjem, er hvordan barna ser på tv. De ser sjelden på barne-tv, det blir for kjedelig, de får ikke velge selv. På nettet ligger NRK super, der kan barna velge og vrake i alt av det som går på barne-tv, og de slipper at andre velger for seg.
Når jeg først er inne på digitale verktøy for barn, så vil jeg også nevne en artikkel fra https://utdanningsforskning.no/: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/ Denne artikkelen handler om barns evne til å overføre det de lærer gjennom skjermen til det virkelige liv. Den forteller at det som læres gjennom skjermen er 2D, det kan ikke tas på, luktes på og formes. Derfor er leken så viktig, slik at erfaringen kan læres gjennom 3D. Ut å kjenn på snøen, jorda, bak bolledeig. Dette mener jeg også er viktig i den videregående opplæringen. Instruksjonsvideoer og PowerPoint forelesning er vel og bra i en opplæring, men praktisk gjennomføring huskes, flere deler av hjernen aktiveres.
Med kunnskapsløftet kom grunnleggende ferdigheter i alle fag, digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene. Ferdighetene elevene skal lære er å bruke og forstå, de skal finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft. (Udir.no) Det er mange ferdighetsområder elever i opplæring skal lære seg, og vi som lærere skal undervise i. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som skal læres i alle fag på lik linje med lesing, skriving og regning. På samme måte finner vi kompetansemål som omhandler digitale ferdigheter i de fleste fag. Det blir da vår oppgave som lærere å implementere de digitale verktøyene i opplæringen, slik at vi fyller kompetansemålene men også være bevisste på at det ikke går ut over den erfaringsbaserte opplæringen.
Sosiale medier er en stor del av hverdagen til dagens ungdom. På 2000- tallet gikk internett gradvis over fra å være enveis informasjonskanal til å bli et sted der alle kunne delta og kommunisere. Ungdommen som i dag går på ungdomsskole og videregående opplæring har vokst opp med sosiale medier der de kan delta og kommunisere og være medprodusenter gjennom internett. Derfor kan det være nyttig å implementer bruk av sosiale medier i norskopplæringen. Ved for eksempel å gjennomføre ulike skriveoppgaver ved hjelp av sms, chat, twitter, e-post eller blogg blir skriveprosessen autentisk, man vet hvem man skriver til og hvorfor man skriver, en trenger ikke fingere mottakere. En har uante muligheter ved å bruke digitale verktøy og sosiale medier i norskundervisningen, fordelen er at ungdom identifiserer seg med dette, det er hverdagen deres. Og på denne måten kan norskundervisningen gjøres mer aktuell. (Iversen og Otnes, 2016 s.94-95)
Digitale ferdigheter i klasserommet er et stort tema, og jeg har nå bare vært innom litt. Jeg har selv liten erfaring i bruk av digitale verktøy og sosiale medier i norskfaget. Men håper at jeg underveis kan lære og gjøre egne erfaringer. Jeg ser at med mine erfaringer kan synet mitt bli litt snevert. Jeg er bekymret for at ipad i grunnskolen går ut over den funksjonelle håndskriften og den viktige erfaringsbaserte leken. Jeg ser at dagens ungdom har vokst opp med digitale verktøy og sosiale medier og at vi som lærere kan ta i bruk dette for å gjøre undervisningen i norsk mer aktuell og interessant for ungdommen. Jeg er også skeptisk til alle forstyrrelser som dukker opp, mens en jobber på med digitale verktøy, reklame, annonser osv, det er lett å bli distrahert. Men digitale verktøy er en stor del av hverdagen til ungdom og for at undervisningen skal bli relevant, er det viktig å ta det inn som en naturlig del av undervisningen, men de fordeler og ulemper det har med seg.
Kilder:
Hagelia, M. Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. 2017. Cappelen Damm Akademisk
Iversen, H og Otnes, H. Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. 2016. Universitetsforlaget
Utdanningsdirektoratet. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. (09.03.2016) Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/
Utdanningsdirektoratet. Læreplan i Norsk ( NOR 1- 05) Kompetansemål etter 2.årstrinn. (u.å) Hentet fra : https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-2.-arstrinn
Utdanningsforskning.no. Schilihab, T. ( 09.01.2018) Svært for børn at oversætte fra skærm til virkelighed. Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/
Da internett gjorde sitt inntog i de fleste hjem hadde vi det vi kaller web.1.0, hjemmesidene var statiske og vi var forbrukere av internett. I dag gjør teknologien at vi kan samarbeide, lære, dele og organisere oss på andre måter enn før, vi har gått fra å være forbrukere til å bli medprodusenter på internett, dette kalles web.2.0. Det meste er tilgjengelig på nettet i dag. Dette har også bidratt til å endre måter vi gjør ting på. Vi slår sjelden opp i telefonkatalog, leksikon og kokebok, vi finner det vi trenger på nettet. Sosiale medier har også endret hvordan vi ser på det å ha venner, mange får dekket sitt behov for venner, og måten vi har kontakt med venner på, gjennom sosiale medier. (Hagelia, 2017,s 14-15.) Et annet eksempel fra mitt eget hjem, er hvordan barna ser på tv. De ser sjelden på barne-tv, det blir for kjedelig, de får ikke velge selv. På nettet ligger NRK super, der kan barna velge og vrake i alt av det som går på barne-tv, og de slipper at andre velger for seg.
Når jeg først er inne på digitale verktøy for barn, så vil jeg også nevne en artikkel fra https://utdanningsforskning.no/: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/ Denne artikkelen handler om barns evne til å overføre det de lærer gjennom skjermen til det virkelige liv. Den forteller at det som læres gjennom skjermen er 2D, det kan ikke tas på, luktes på og formes. Derfor er leken så viktig, slik at erfaringen kan læres gjennom 3D. Ut å kjenn på snøen, jorda, bak bolledeig. Dette mener jeg også er viktig i den videregående opplæringen. Instruksjonsvideoer og PowerPoint forelesning er vel og bra i en opplæring, men praktisk gjennomføring huskes, flere deler av hjernen aktiveres.
Med kunnskapsløftet kom grunnleggende ferdigheter i alle fag, digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene. Ferdighetene elevene skal lære er å bruke og forstå, de skal finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft. (Udir.no) Det er mange ferdighetsområder elever i opplæring skal lære seg, og vi som lærere skal undervise i. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som skal læres i alle fag på lik linje med lesing, skriving og regning. På samme måte finner vi kompetansemål som omhandler digitale ferdigheter i de fleste fag. Det blir da vår oppgave som lærere å implementere de digitale verktøyene i opplæringen, slik at vi fyller kompetansemålene men også være bevisste på at det ikke går ut over den erfaringsbaserte opplæringen.
Sosiale medier er en stor del av hverdagen til dagens ungdom. På 2000- tallet gikk internett gradvis over fra å være enveis informasjonskanal til å bli et sted der alle kunne delta og kommunisere. Ungdommen som i dag går på ungdomsskole og videregående opplæring har vokst opp med sosiale medier der de kan delta og kommunisere og være medprodusenter gjennom internett. Derfor kan det være nyttig å implementer bruk av sosiale medier i norskopplæringen. Ved for eksempel å gjennomføre ulike skriveoppgaver ved hjelp av sms, chat, twitter, e-post eller blogg blir skriveprosessen autentisk, man vet hvem man skriver til og hvorfor man skriver, en trenger ikke fingere mottakere. En har uante muligheter ved å bruke digitale verktøy og sosiale medier i norskundervisningen, fordelen er at ungdom identifiserer seg med dette, det er hverdagen deres. Og på denne måten kan norskundervisningen gjøres mer aktuell. (Iversen og Otnes, 2016 s.94-95)
Digitale ferdigheter i klasserommet er et stort tema, og jeg har nå bare vært innom litt. Jeg har selv liten erfaring i bruk av digitale verktøy og sosiale medier i norskfaget. Men håper at jeg underveis kan lære og gjøre egne erfaringer. Jeg ser at med mine erfaringer kan synet mitt bli litt snevert. Jeg er bekymret for at ipad i grunnskolen går ut over den funksjonelle håndskriften og den viktige erfaringsbaserte leken. Jeg ser at dagens ungdom har vokst opp med digitale verktøy og sosiale medier og at vi som lærere kan ta i bruk dette for å gjøre undervisningen i norsk mer aktuell og interessant for ungdommen. Jeg er også skeptisk til alle forstyrrelser som dukker opp, mens en jobber på med digitale verktøy, reklame, annonser osv, det er lett å bli distrahert. Men digitale verktøy er en stor del av hverdagen til ungdom og for at undervisningen skal bli relevant, er det viktig å ta det inn som en naturlig del av undervisningen, men de fordeler og ulemper det har med seg.
Kilder:
Hagelia, M. Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. 2017. Cappelen Damm Akademisk
Iversen, H og Otnes, H. Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. 2016. Universitetsforlaget
Utdanningsdirektoratet. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. (09.03.2016) Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/
Utdanningsdirektoratet. Læreplan i Norsk ( NOR 1- 05) Kompetansemål etter 2.årstrinn. (u.å) Hentet fra : https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-2.-arstrinn
Utdanningsforskning.no. Schilihab, T. ( 09.01.2018) Svært for børn at oversætte fra skærm til virkelighed. Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/svart-for-born-at-oversatte-fra-skarm-til-virkelighed/
Hei Rannveig. Spennende å lese om dine erfaringer og refleksjoner omkring bruk av digitale verktøy fra barneskolen til videregående skole. Jeg synes det er interessant at du tar opp temaet funksjonell håndskrift. Det er viktig at elevene skal kunne skrive for hånd, men når trenger elevene å skrive noe for hånd etter videregående skole? Jeg har få eksempler å komme med her, men kanskje du eller noen andre har det? Samfunnet vårt har blitt så digitalisert at det meste av tekstproduksjon er på dataen, i tillegg til en signatur. Jeg er enig i at digitale verktøy skaper motivasjon for læring, men at det også er utfordrende i forhold til alle distraksjonene det medfører.
SvarSlett