Literacy - hva er det og hva har det å si for de som har norsk som andrespråk?

Literacy

- hva er det og hva har det å si for de som har norsk som andrespråk?

Literacy er et begrep, vi hører i mange sammenhenger, som i politiske styringsdokumenter, forskning og i pedagogisk litteratur for lærere. (Fjørtoft, 2014,s.71) Vi hører også begrepet literacy brukt i tilknytning til flere fagområder, helse literacy, digital literacy, media literacy og kulturell literacy er eksempel på dette. Men hva er literacy?

Språkrådet skriver på sin nettside https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/ at vi har flere norske ord som kan brukes i stedet for det engelske begrepet literacy.  Ord de nevner er skriftkultur, skriftkunne og tekstkompetanse, de skriver også at det er lov å bruke den fornorska varianten litterasitet. Men dette er forsøk på å oversette et engelsk begrep, som det er vanskelig å oversette til norsk, da begrepet ikke bare handler om lese- og skriveferdigheter.  Det handler også om å forstå og tolke, det handler om å uttrykke seg, om å kommunisere og orientere seg slik at man kan delta i samfunnet.

Unesco definerer literacy slik: Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/

I boka «Norskdidaktikk» av Henning Fjørtoft, 2014, blir begrepet literacy forklart ut fra at det viser til en bred kompetanse der personen kan tolke, forstå, vurdere og nyttiggjøre seg et stort register av betydningsbærende ressurser i en sosial og kulturell kontekst. (Fjørtoft, 2014, s.71) Når jeg leser forklaringen på begrepet literacy, som vi finner hos språkrådet og i boka til Fjørtoft forstår jeg at forsøkene på å oversette begrepet med lese- og skrivekyndighet, grunnleggende ferdigheter ikke er dekkende, begrepet handler om noe mer. Og det fornorska ordet litterasitet klinger ikke godt, så da mener jeg det er bedre å bruke det engelske begrepet literacy.

Literacy og de som har norsk som andrespråk

Da har jeg forstått at literacy ikke bare handler om lese- og skrivekyndighet, det handler også om å forstå og tolke, om å uttrykke seg om å kommunisere seg og orientere seg slik at en kan delta i samfunnet. Det som jeg synes er interessant er hvilken betydning literacy har for de som har norsk som andrespråk. I dagens skole har vi en økende mengde med elever med minoritetsbakgrunn. Disse har ofte en annen kulturell bakgrunn enn barn og ungdom vokst opp i Norge. Og når vi lærer nye ting, bruker vi vår kulturelle bakgrunn for å forstå nye tinger, vi setter nye ting i en kontekst for å forstå.

 Jeg har snakket med lærere i voksenopplæringen, der skal de undervise 3 års ungdomsskole pensum på 2 år, for elever med minoritetsbakgrunn. Det som slår meg er at mange forteller at de føler at de skal presse to års grunnskolepensum på elever, som har veldig svake norskkunnskaper. Hvilket utbytte har elevene av opplæringen? Forstår de hva de lærer, kan de sette det nye de lærer i en sammenheng? Klarer disse elevene å forstå og tolke? Eller er mye av det de lærer bare en jungel av nye ord, uten tid til å tolke og forstå, og sette det nye de har lært i en sammenheng.

Jeg fant en masteroppgave om litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst, som handler om hvordan voksne minoritetspråklige i norskopplæring opplever å kunne bruke sitt eget morsmål i lese- og skriveopplæringen. Den konkluderer med at bruk av morsmål i opplæringen kan ha noe å si, men at det ikke kan sees isolert, bakgrunn og framtidsplaner har også noe å si for elevenes norskopplæring. Men den konkluderer også med at det bør skje en endring i norskopplæringen i forhold til bruk av morsmål. Dette synes jeg er interessant lesing, da jeg til daglig er i kontakt med elever som har norsk som andrespråk, som er i et videregående løp. Her er en link til masteroppgaven hvis flere synes dette er interessant.

 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194104/Isaksen.pdf?sequence=1  

Hva når elever med norsk som andrespråk er ferdige med grunnskolen og er kommet i et videregående løp? De trenger ikke stå på eksamen fra grunnskolen, men kommer inn på et videregående løp, med de kompetansemålene som kreves der. Har de utbytte av de årene de er på videregående? Eller burde det vært tenkt annerledes her og. Burde disse elevene fått flere år med norskopplæring? 

Dette er satt på spissen, og jeg har lite erfaring med elever med norsk som andre språk, men de er på skolen jeg arbeider på. Og dette er noe som interesser meg. Jeg regner med det er mange rundt om kring, som sitter med mye erfaring rundt dette temaet som kunne opplyst meg. 

Litteraturliste:

Fjørtoft, Henning, Norskdidaktikk, 2014. Fagbokforlaget

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194104/Isaksen.pdf?sequence=1  https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/