Literacy
-
hva er det og hva har det å si for de som har norsk som andrespråk?
Literacy
er et begrep, vi hører i mange sammenhenger, som i politiske styringsdokumenter,
forskning og i pedagogisk litteratur for lærere. (Fjørtoft, 2014,s.71) Vi hører
også begrepet literacy brukt i tilknytning til flere fagområder, helse
literacy, digital literacy, media literacy og kulturell literacy er eksempel på
dette. Men hva er literacy?
Språkrådet
skriver på sin nettside https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
at vi har flere norske ord som kan brukes i stedet for det engelske begrepet
literacy. Ord de nevner er skriftkultur,
skriftkunne og tekstkompetanse, de skriver også at det er lov å bruke den
fornorska varianten litterasitet. Men dette er forsøk på å oversette et engelsk
begrep, som det er vanskelig å oversette til norsk, da begrepet ikke bare
handler om lese- og skriveferdigheter.
Det handler også om å forstå og tolke, det handler om å uttrykke seg, om
å kommunisere og orientere seg slik at man kan delta i samfunnet.
Unesco
definerer literacy slik: Literacy is the
ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute,
using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy
involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their
goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in
their community and society. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
I
boka «Norskdidaktikk» av Henning
Fjørtoft, 2014, blir begrepet literacy forklart ut fra at det viser til en bred
kompetanse der personen kan tolke, forstå, vurdere og nyttiggjøre seg et stort
register av betydningsbærende ressurser i en sosial og kulturell kontekst. (Fjørtoft,
2014, s.71) Når jeg leser forklaringen på begrepet literacy, som vi finner hos
språkrådet og i boka til Fjørtoft forstår jeg at forsøkene på å oversette
begrepet med lese- og skrivekyndighet, grunnleggende ferdigheter ikke er
dekkende, begrepet handler om noe mer. Og det fornorska ordet litterasitet
klinger ikke godt, så da mener jeg det er bedre å bruke det engelske begrepet
literacy.
Literacy og de som har norsk som
andrespråk
Da
har jeg forstått at literacy ikke bare handler om lese- og skrivekyndighet, det
handler også om å forstå og tolke, om å uttrykke seg om å kommunisere seg og
orientere seg slik at en kan delta i samfunnet. Det som jeg synes er interessant
er hvilken betydning literacy har for de som har norsk som andrespråk. I dagens
skole har vi en økende mengde med elever med minoritetsbakgrunn. Disse har ofte
en annen kulturell bakgrunn enn barn og ungdom vokst opp i Norge. Og når vi
lærer nye ting, bruker vi vår kulturelle bakgrunn for å forstå nye tinger, vi
setter nye ting i en kontekst for å forstå.
Jeg har snakket med lærere i voksenopplæringen,
der skal de undervise 3 års ungdomsskole pensum på 2 år, for elever med
minoritetsbakgrunn. Det som slår meg er at mange forteller at de føler at de
skal presse to års grunnskolepensum på elever, som har veldig svake
norskkunnskaper. Hvilket utbytte har elevene av opplæringen? Forstår de hva de
lærer, kan de sette det nye de lærer i en sammenheng? Klarer disse elevene å forstå og tolke? Eller er mye av det de lærer bare en jungel av nye ord, uten tid til å tolke og forstå, og sette det nye de har lært i en sammenheng.
Jeg
fant en masteroppgave om litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst, som
handler om hvordan voksne minoritetspråklige i norskopplæring opplever å kunne
bruke sitt eget morsmål i lese- og skriveopplæringen. Den konkluderer med at
bruk av morsmål i opplæringen kan ha noe å si, men at det ikke kan sees
isolert, bakgrunn og framtidsplaner har også noe å si for elevenes norskopplæring.
Men den konkluderer også med at det bør skje en endring i norskopplæringen i
forhold til bruk av morsmål. Dette synes jeg er interessant lesing, da jeg til
daglig er i kontakt med elever som har norsk som andrespråk, som er i et
videregående løp. Her er en link til masteroppgaven hvis flere synes dette er interessant.
Hva når elever med norsk som andrespråk er ferdige med grunnskolen og er kommet i et videregående løp? De trenger ikke stå på eksamen fra grunnskolen, men kommer inn på et videregående løp, med de kompetansemålene som kreves der. Har de utbytte av de årene de er på videregående? Eller burde det vært tenkt annerledes her og. Burde disse elevene fått flere år med norskopplæring?
Dette er satt på spissen, og jeg har lite erfaring med elever med norsk som andre språk, men de er på skolen jeg arbeider på. Og dette er noe som interesser meg. Jeg regner med det er mange rundt om kring, som sitter med mye erfaring rundt dette temaet som kunne opplyst meg.
Litteraturliste:
Fjørtoft,
Henning, Norskdidaktikk, 2014.
Fagbokforlaget
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194104/Isaksen.pdf?sequence=1
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
Det er et tankevekkende aspekt når du relaterer literacybegrepet til norsk som andrespråk. Jeg håper at medstudenter som har erfaring fra slik undervisning, vil kommentere her.
SvarSlettSe Lisbeths innlegg: https://lofotvott.blogspot.com/2019/02/a-skrive-er-tenke-dette-er-i-og-for-seg.html
SvarSlettDu tar tak i en særdeles aktuell problemstilling om de minoritetspråklige elevenes situasjon i skolen i dag. Som du selv spør, - hvilken utbytte har elevene av fagopplæringen, språklig og kulturelt? Du skriver godt om tema, og du inviterer til kommentar, og jeg tar imot invitasjonen Jeg underviser pr i dag minoritetspråklige voksne i et grunnskoleløp. Tidligere har jeg erfaring med undervisning av minoritetsspråklige barn og ungdom fra 5.-10. trinn. Dessverre er nok dette et felt i skolen som har lav status politisk sett, noe som påvirker hvorvidt det blir satt inn ressurser i opplæring av minoritetsspråklige elever. Jeg tror uten tvil at en tospråklig opplæring vil styrke elevens læringsutbytte totalt sett. Dette handler jo om disse elevens rett til å delta i et demokratisk samfunn i det landet de bor i. Du skriver om et tema jeg er brennende interessert i, og mener mye om. Vi bør ikke godta den skjevfordelingen som er i skolesatsingen, hvor de minoritetsspråklige blir hindret i å utvikle seg slik de kunne gjort med en språklig styrking av skolehverdagen deres. Masteroppgaven din er midt i blinken for meg, så nå har jeg lastet den ned, og skal lese.
SvarSlettHilsen Lisbeth